Førstereis for tredje gang




Førstereis er klar for turné igjen – for tredje gang.
«Det handler om svik. Om flere svik. Men mest av alt om nasjonens svik mot norske sjøfolk», sier Helge Jordal, skuespilleren som har bidradd til å gjøre stykket til «en eventyrlig seilas» og «en strålende teateropplevelse», som kritikerne skrev etter premieren i 2011.
Det handler om uteseilertiden etter andre verdenskrig – til oljen kom og forandret alt. Stykket er et tidsbilde, en fortelling om Handelsflåtens store betydning for ungdom som ikke fant seg til rette på landjorden. Om de som stakk av fra guttehjem eller fra familier med mange munner å mette, og gikk til sjøs. Lokket av livet på de syv hav og i de mange havner.
Stykkets røde tråd heter Martin. En såkalt tyskerunge. Han vokser opp på guttehjem i Bergen. Der blir han både banket, spylt og rævpult, og rømmer 15 år gammel til sjøs, året er 1959. Han får hyre på fiksjonen M/S «Gardanger». På sjøen blir det en ny hverdag. Det dunker mykt fra maskinen og soloppgangene setter fyr på himmel og hav. Det lukter diesel og stekt flesk. Han blir godtatt, etter hvert, og gjør nytte for seg.
«Forlotte for bestandig»
Historien tar tilskueren med gjennom sjøguttens første år som dekksgutt. Han vokser fra gutt til mann, opplever fellesskapet om bord, vakttørnene på broen, julefeiring på sjøen – og havnekneipene. Mange sjøfolk gikk til prostituerte. Ja, noen fikk kjærlighetsforhold til dem. Den første kjærlighet for noen. For Martin også.
Stykket begynner med at publikum møter den eldre Martin i Panama City, hans hjemsted nå. Bergen er «forlotte for bestandig». Han sitter på flyplassen og venter på besøk til jul, av barn og barnebarn. Han bruker ventetiden på flyplassen til å spole sitt livs lange reise om igjen.
Hjem med musikk og moter
I Helges ungdom hadde nær sagt hver eneste familie en eller annen som var til sjøs. Hans egen far var ute i en periode på 1930-tallet.
«Jeg hadde ikke gjort dette hvis ikke jeg brant for stoffet», sier Helge om Førstereis. I tid er stykket tett opp til hans egen oppvekst. Han kjenner både miljøet og gutter som reiste ut. Han møtte de som kom hjemom mellom hyrene, og hadde med seg musikken og motene fra det store utland.
«Det var ikke bare Marshall-hjelpen som fikk oss til å elske Amerika, det var sjøguttene også», sier Helge.
«Strålende teateropplevelse»
«En strålende teateropplevelse», skrev Jan H. Landro i Bergens Tidende etter premieren på Førstereis på Småscenen på Den Nationale Scene i september 2011.
«Spillegleden lyser, replikkene smeller på kav bergensk, dramatikk veksler med poesi, humor og rørende scener», skrev BT-anmelderen også. Han var langt fra den eneste som var begeistret. Det var femmere og seksere over hele linjen.
«Eventyrlig seilas med Jordal», skrev VG. Avisen omtalte Helge som en tekstformidler av rang. «Han favner dybden i førstereisguttens seilas fra ungdom til alderdom.» Her var harselerende karikering, sødmefylte toner, hjerteskjærende situasjoner og frekke fraspark. Lattervekkende – og sårt.
Morten Lorentzens tekst rommet det meste fra dramatikk til romantikk. Helge fikk spille på alle sine strenger; fra de sarteste til de mest dramatiske. Lasse Kolsruds regi fikk ros for å ha bidradd til den strålende teateropplevelsen.
«Et svik»
Det sjøfolkene opplevde etter krigen opplever Helge stadig som et svik. 4.500 av sjøfolkene mistet livet. Da krigen var over i 1945, kom de overlevende hjem til fattigdom og lite anerkjennelse. Mange hadde vært torpedert både to, tre og fire ganger. De måtte kjempe for stemmerett, bolig, jobb og rasjoneringskort. Det var liten forståelse for hva deres innsats hadde betydd for krigsutfallet – og hva det hadde kostet.
Historien om den norske sjømann fenget teaterpublikum over hele landet – over all forventning. To lange turnéer ble det med Riksteatret, både i 2014 og 2015. 123 ganger gikk Helge på scenen som førstereisgutten Martin.
Fikk pris
I september 2016 fikk Helge Anders Jahres Kulturpris, sammen med Jon Michelet, Guri Hjeltnes og Stiftelsen Hestmanden. Prisen er en ærespris for stor innsats for norsk kulturliv, og regnes som den største i sin kategori i Norge.
I 2016 er det 50 år siden Anders Jahres Humanitære Stiftelse ble opprettet, og det ble markert ved å hedre sjøfarere, spesielt krigsseilere.
«Prisen mottar de for den brede innsatsen de har gjort for krigsseilerne og sjøfolk, enten det er med penn, på scenen eller mot rust», uttalte lederen i prisutvalget, Åse Kleveland.

Kjøp billetter