Hva er det med Marit Voldsæter?

Hva er det med Marit Voldsæter?

Marit Voldsæters nye revy er en suksess lenge før den har hatt premiere. Over en uke før premieren har hun allerede solgt nærmere 25.000 billetter. Det er sensasjonelt mange, men for alle oss som har fulgt Marits karriere tett, det vil si nesten alle av byens innbyggere, er ikke det høye forhåndssalget noen overraskelse. Marit har en unik posisjon i Bergen.

Populariteten hennes har ikke kommet vandrende på en fjøl. Den er møysommelig bygget opp. Gjennom flere tiår har hun stått på, gitt alt, og litt til for karrieren. Den startet på Fyllingsdalen teater, gikk via ulike skuespilleroppdrag før hun sammen med Elisabeth Moberg og Kjersti Berge dannet ”Kvinner på randen”. Det trehodete komikertrollet skapte gjennom fire ulike forestillinger og flere TV-serier en revysuksess vi aldri hadde sett tidligere.

Det navnet hun bygget opp da, og hennes rykte som den morsomste i komikertroikaen, har hun tatt vare på. For hennes egne revyer har i likhet med Kvinner på randens blitt tatt i mot med åpne armer, ikke bare i Bergen, men over hele landet.

Hvorfor er vi så glade i henne? Hva er det med Marit som gjør at vi aldri får nok av henne?

Jeg tror det handler om to faktorer. Den første sier seg selv, Marit er genuint morsom, og det døgnet rundt. Det finnes humorister som kun er morsom på scenen, og blir mer ”normal” når showet er over. Det gjelder ikke Marit. Hun har nesten alltid en kvikk, uventet, og som regel ustyrtelig morsom kommentar på lur. Marit går aldri tom for vitser. Hun henter de frem fra en nær utømmelig kilde.

Hennes morsomme gen scorer hun naturligvis høyt på, men hennes folkelige side er like høyt verdsatt. For Marit er ingen utilnærmelig stjerne, hun er en av oss. Hun snakker om hverdagslige temaer, og hun byr på seg selv. Marit kan ikke fordra det snobbete. Marit vil ikke sitte på en VIP-lounge og drikke dyre drinker, hun vil heller ta en øl på en brun pub. Det folkelige med Marit aner vi allerede i tittelen på hennes revyer: ”Med ræven i fatle”, ”Drit i å danse”, og nå altså: ”Rett fra skrumpleveren”.

Dessuten er Marit bergenser på sin hals. Mens omtrent alle andre artister med stort talent flytter til Oslo straks suksessen er en realitet, så blir Marit i Bergen.

Marit er blid, hun er sjarmerende, og hun er morsom.

Det er bare et tema som får frem det mørke i henne. Hvis du skulle være så idiotisk at du sier noe kritisk om Brann mens hun hører på, da blir det månelyst. Det vet jeg, for det har jeg prøvd.

 

av Eduardo Andersen

« Til bloggen

Kommentarer

kommentarer

Powered by Facebook Comments